Nøye rengjøring og desinfisering av veksthuset er viktig for å redusere smittepresset av sykdommer, bakterier og skadedyr til neste sesong. Unøyaktig og slurvet arbeid kan lett straffe seg neste sesong i form av betydelige avlingstap.

Virkningen av vask og desinfisering er best rett etter rydding av kulturen. Gammelt, inntørket materiale er vanskeligere å vaske vekk og desinfisere. Start derfor opp arbeidet med rengjøring og desinfisering straks etter at kulturen er avhøstet.

Hold temperaturen oppe under hele rengjøringsprosessen.
Temperaturer over 20 °C er helt nødvendig for å oppnå fullgod virkning.

1. UTRIVING AV PLANTENE.
Fjern alt organisk materiale straks kulturen er avhøstet, og deponèr avfallet på et sikkert sted. Dersom avfallet blir deponert på en udekket avfallsplass i nærheten av veksthuset, kan dette lett fungere som smittekilde til neste sesong.
Fjern også ugras i og rundt veksthuset.
Pass på at det ikke faller ned smuss og planterester på bakken når plasten på gulvet fjernes.

2. SKADEDYR OG SOPP
Ved store angrep av skadedyr: Røyk med dobbel dose med Bladafum (1 tablett til 150 m3 rom). Bladafum er tillatt brukt ut 2003, men er ikke lenger i salg. Mot kvitfly er det viktig å få fjernet alt plantemateriale. Spinnmidd bør bekjempes før den begynner å gå i dvale (normalt i begynnelsen av september) med en totalsprøyting med Sumirody. Dersom det fremdeles er en del midd, kan golv og konstruksjoner sprøytes med et middmiddel (Sumirody eller Såpe). Har det vært store tripsangrep, kan bakken evt. vannes med Basudin.
Sopp som f.eks mjøldogg bør først og fremst bekjempes i kulturen. Bruk et vanlig soppmiddel. Ved utriving: Fjern alt plantemateriale.

3. VASKING
Innvendig.
Vask hele veksthuset med en høytrykksspyler. Bruk av varmt vann har bedre effekt enn kaldt. Tilsett grønnsåpe med lite fett eller et annet vaskemiddel. Pass på at alle innvendige overflater blir vasket, grunnmur, murkrone, konstruksjon, tak og vegger, lufteluker, røropplegg og andre installasjoner. Grundig vask er nødvendig for fullgod virkning av desinfeksjonsmidlet. Organisk materiale inaktiverer formalin og andre desinfeksjonsmidler, og urenheter kan hindre desinfeksjonsmidlet å komme i kontakt med skadegjørerne. Det er mest effektivt å vaske like etter utriving før jord og planterester legger seg som en vernende hinne på overflaten.
Husk også å gjøre rent pauserom, pakkerom, pakkemaskin, arbeidstraller, redskap m.v.

Utvendig.
Ikke glem utvendige glassflater. Husk at 1 % reduksjon i lys reduserer avlingen med 1 %. Fjern rester av skyggemiddel og smuss med sitronsyre eller liknende midler. I tilfeller der glassflatene er svært skitne, kan en bruke fluorbaserte midler som f.eks GS-4.

4. RENGJØRING AV DRYPPSLANGENE
Et dryppsystem som gir jevnt med vann er en forutsetning for å vanne riktig. Alger, bakterier, sopper, men også gjødselrester vil kunne skitne til dryppsystemet betydelig. Begynn med å fjerne det organiske materialet. Slangene må ikke få tørke ut før rengjøring. Da vil bare skitten få tid til å feste seg, og sjansene for fullgod rengjøring reduseres.

1. Organisk materiale (alger, sopp, bakterier) fjernes med natriumhypokloritt eller hydrogenperoksyd.
a. Spyl gjennom hele dryppsystemet med rent vann. Begynn med hovedledning, fordelingsledning og deretter dryppledningen. Bruk mye vann.
b. Fyll ledningssystemet med 3 % (3 liter pr. 100 l) natriumhypokloritt (15 % løsning). Skru av pH- og ledetallsfølerne. Stopp doseringen når en pH 10 måles i dryppen. Klor kan skade membranene i enkelte typer trykkkompensert drypp. Alternativet er å bruke 5 % (5 liter pr. 100 l) hydrogenperoksyd. Stopp doseringen når en kjenner en glatt, såpeaktig løsning i enden av dryppsystemet, alternativt når det slutter å bruse.
c. Når dette har stått i 12 t gis det hver time en vanning på 30-60 sekunder. Løsningen skal totalt stå i 24 t.
Spyl deretter stamløsningskarene, hovedledningene, fordelingsledning og dryppledningene med rent vann. Gi tilslutt en lang vanning med rent vann.

2. Uorganisk materiale (gjødselrester m.v.) fjernes med syre.
a. Spyl gjennom hele dryppsystemet med rent vann. Begynn med hovedledning, fordelingsledning og deretter dryppledningen. Bruk mye vann.
b. Fyll ledningssystemet med en syreløsning av 2 % (2 liter pr. 100 l) salpetersyre eller 5 % (5 liter pr. 100 l) fosforsyre. Skru av pH- og ledetallsfølerne. Stopp doseringen når en pH 1,5 måles i dryppen.
c. Når dette har stått i 12 t gis det hver time en vanning på 30-60 sekunder. Løsningen skal totalt stå i 24 t.
Spyl deretter stamløsningskarene, hovedledningene, fordelingsledning og dryppledningene med rent vann. Gi tilslutt en lang vanning med rent vann.

Syre og klor må aldri komme i kontakt med hverandre. Da vil det kunne utvikles ren klorgass, og en kan risikere eksplosjon inne i slangene.
Ikke glem å rengjøre oppsamlingskar for gjødselvann og andre anlegg i forbindelse med resirkulering.
Dryppslangene henges opp i veksthuset for utvendig desinfisering med formalin.

5. DESINFISERING AV DRYPP-PINNER.
Mot virus: Legg drypp-pinnene i en løsning av salpetersyre, pH 1 eller 10 % trinatruimfosfat.
Mot sopp (særlig Pythium): Dyppes eller legges i en løsning av 10 % formalin, 3% natriumhypokloritt eller 3% Deosan Flora/ Dewasid Agri.

6. RENGJØRING AV BAKKEN I HUSET
Fjern alle planterester, ugras og frøplanter som er vokst opp fra tomater på bakken.
Betongganger desinfiseres med 3% natriumhypokloritt.
I spesielle tilfeller kan det være aktuelt å desifisere bakken. Jevn til bakken i veksthuset før huset desinfiseres, ellers vel en bare risikere at smittestoffer lenger nede i jorda kommer opp. Det nye voksemediet må legges ut på et helt vannrett underlag for å få til en god vanningsstrategi.
Isopor vaskes og legges oppå varmerørene for utvendig desinfeksjon (pkt. 7).
I anlegg der en har hatt problem med f.eks tomatstengelsjuke (Didymella lycopersici) eller virus, bør bakken behandles spesielt med et desinfeksjonsmiddel.
Ved sopp-problem: Bruk 2 % formalin-løsning og stor væske mengde (400 liter/daa). Mot virus: Bruk 1-2 % løsning av Virkon S på bakke, tak og vegger.
Vannes ut eller fordeles gjennom sprinkelanlegget.

7. DESINFISERING AV HUSET MED FORMALIN.
Til slutt skal hele veksthuset gasses med formalin eller tilsvarende desinfeksjonsmidler (f.eks kvartære ammoniumforbindelser).
Bruk da 20 liter formalin (35 % løsning) pr. 1000 m2 veksthus i tåkegenerator. Hvi du ikke har tåkegenerator selv, så kan Skadedyrsenteret (tlf. 92848048) utføre jobben. Dette blir ofte billigere enn å bruke formalin og kaliumpermaganat.
For å få god virkning, må temperaturen holdes på minimum 20 °C under behandlingen + påfølgende døgn. Den relative fuktigheten må være høy. Hold lukene igjen.

8. UTLUFTING
Etter behandling med formalin, må alltid veksthuset luftes ut før planting av ny kultur. Absolutt minimum er 10 dager med minst 10°C. Høy temperatur fremmer utlufting.

Formalin bindes til vann, og en får da en forsinket gassutvikling.

9. FORSIKTIGHETSREGLER M.V.
- Husk at de aller fleste kjemiske desinfeksjonsmidler er giftige for mennesker og dyr, og er en trussel for miljøet.
- Formaldehyd (det aktive stoffet i formalin) er sterkt helsefarlig og kan forårsake kreft og allergier.
- Bruk angitt verneutstyr (hansker, briller, maske, plastforkle etc)
- Følg bruksanvisningen nøye (sørg for at det finnes skriftlige rutiner for handtering og bruk av desinfeksjonsmidler).
- Velg riktig desinfeksjonsmiddel ut fra hva som skal bekjempes.
- Rengjør grundig før desinfeksjon.
- Skyll gjenstandene godt etter desinfeksjon.
- Oppbevar desinfeksjonsmidlene innelåst og adskilt fra næringsmidler.